Vi var forberedt på at dagene på Thuso rehabiliteringssenter skulle bli hektiske. Det har ikke slått til enda. Dagene starter med en morgensamling i kapellet kl. 0730. Kl. 09 til 10 er det 4-7 "out-patients", dvs. mennesker med funksjonshemninger som hentes fra rundt om kring til senteret for en time med fysioterapi. Fra 11-12 og fra 14-15 kommer alle som er "in-patients", dvs. funksjonshemmede som bor på senteret med en pårørende i om lag 3 uker for rehabilitering. Den pårørende for pasienten er med i fysioterapitimene og får opplæring i øvelser som de skal fortsette med hjemme etter oppholdet.
Senteret tar også imot en hel del ungdommer med funksjonsnedsettelser som bor og går på skole på senteret. I løpet av en toårsperioden lærer disse studentene seg et håndarbeid eller jordbruk.
I år er det veldig mange studenter på senteret, noe som gjør at det per dags dato ikke er plass til in-patients. Derfor er det inntil videre kun to in-patients på senteret.
Få pasienter, men veldig interessante til gjengjeld! Til nå har vi bla. møtt barn med cerebral parese og forsinket utvikling, og voksne slagpasienter og ryggmargsskadde. For noen av slag-pasientene har det gått flere måneder før det ble iverksatt tiltak for rehabilitering. Dette gjør at vi får sett flere "worst case scenario", noe vi ikke vill fått sett i Norge. Dette er erfaringer vi trolig vi kommer til å dra nytte av videre i utdanning og jobbsammenheng.
Siden dagene er noe kortere enn i Francistown blir det mer fritid. Det er ikke feil. Fritiden går foreløpig med til badminton, plasking i bassenget, løpeturer, biljard, lesing, matlaging og opprettholdelse av kontakt med omverdenen. Helt greit :-)
Hilsen Botswanaguttene
e soooo spent, eg glede meg noko vilt til å sjå dekan gutar! Dekan e kooonge <3
SvarSlett