Me holde stadig t i Maun :) Mandag til torsdag var me som nevnt på Thuso Rehabilitation Center. På fredager har de ikkje pasienter. Fredagen blir vanligvis brukt til utflukt med in-patients, men siden det er så få pasienter for tiden ble det ingen utflukt nå på fredag. Dermed fekk me fri!
Og det trengte me...: På torsdag var me på en suvenir shopping langs hovedveien. Me brukte lang tid, og når me satte oss i bilen blåste det kraftig opp. Ca. 30 sekund senere kom regnet. Og her snakke me ikkje Bergensregn! 60mm på 40 minutt blei det visst. Så då blei spørsmålet: Er teltet vanntett? Mest sannsynlig ja, men me er ikkje heilt sikre, i og med at vinduer var åpne(Regne jo ikkje i Afrika) og aaalt blei vått. Forsåvidt null stress når me får super tørkesol dagen etter, men me endte opp med ein natt i bilen, mens nå i natt tok me sjansen på å flytta inn igjen i teltet, til tross for at madrassen faktisk ikkje hadde tørka heilt itte ein full dag med Afrika-sol!
Vindusviskere på full fart hjalp heller lite...
Me kom i snakk med kunstnerne som laget suvenirene, og spurte hvordan de gjorde det. Dermed, på fredag, fekk me prøva sjøl! Så her sitte Eivind og skjære i stein :) Til høyre ser du resultatene.
Ellers har me hatt det veldig kjekt på campingen, med badminton, basseng og gode primusmåltider, men til tider har det vært litt stille. Det er tross alt off-season, og begrenset med turister. Så når vi på torsdag såg at resepsjonsdamå kom med et reservasjonsskilt og satte opp midt på campingplassen begynte me å lura litt; Koffor reservera? Det er jo plass til kem som helst her.. Me fekk heller ikkje så mye svar fra plakaten; Reserved Pink Caravan.
5 minutt seinere kom svaret; To knall(!)rosa busser, type stor, cruise inn på plassen og ut komme det 55-60 svensker(og 1 norsk)! Pink Caravan, eller Rosabussorna, er et stort konsept over heila verden. Oppskriften er enkel; Gå på nettsiden, finn en reiserute som passer deg og reis avgårde. Genial måte å bli kjent med nye folk og land på en trygg og spennende måte =) Bussene som kom hit hadde starta i Nairobi, Kenya, og er på vei til Cape Town, Sør-Afrika. Ikkje mindre enn 8 uker skulle de vær på reise, og med yngste på 19 år og eldste på 73 år må det vær litt av ein opplevelse! Eg(LP) merka savnet til Nordfjord og masse folk =D
Dermed har me hatt noen kjekke dager med volleyball, biljard, sosialisering og forsøk på å forstå svensker. Mye lettere å kommunisera på engelsk!
Meeen idag reiste de dessverre, så nå er det plutselig ganske så stille igjen... Idag har me spelt litt badminton, plaska litt i bassenget, og seinere ska me møta ein norsk mann som bor her i Maun. Tror me. Får se ka som skjer!
Ellers velge me å skylda på svenskene for at det ikkje har vært updates i det siste. Botswana har ikkje internetthastigheter som er beregna på mer enn 2-3 maskiner av gangen, så svenskene har visst fått for vane å sprenga kapasiteten på det de komme over av nett.. Forståelig nok :)
Treningsavdelingen på Thuso
Ein pasient og ene terapeuten me jobbe med. Kjekt når det går 2,5 år fra slaget til starten av behandlingen...
Koz lizzm
3-kroners gelé til frokostdessert =)
Peace out lizzm! Har du någe du lure på er det bare å spør, så kanskje du får svar ;)
Dekan e digge i telte dekans... Kom ikkje på noko anna å skriva :P
SvarSlett