To hot for Africa?

Weeee! Her komme oppdateringen alle har venta på! =D Og ikkje mindre enn 1065 ord...

5. januar

På tide å komma seg til Botswana! Eller... Vertfall et stykke videre :) Idag reiste vi aaltfor tidlig(0430) til flyplassen i Dar for å ta 0645-flyet til Johannesburg, Sør-Afrika. Vel fremme på flyplassen ante vi fred og ingen fare. Så kom passkontrollen.. Vi vet jo alle at Eivind er hått, det er jo bare å se på bildene tidligere på bloggen. Men at han nesten var for heit for Sør-Afrika, det hadde du ikkje trodd?! Men joda.. Der satt de med varmesøkende kamera, så Eivind(Hått som han er) ble sendt avgårde til sykesøster for å bli undersøkt(Misunnelig, Ane?). Etter å ha fylt ut erklæringsskjema og blitt målt til 37,5 grader(Akkurat på grensen visstnok) fikk han likevel slippe inn.. Flaks!

På flyplassen møtte vi tidligere nevnte Olav Emil og Lina Kristine. Deretter ble vi plukket opp i leiebilen/huset de skal reise rundt i de neste 4 ukene... Heeeelt ok+!

 Etter en grundig gjennomgang og opplæring kjørte vi avgårde mot vårt første overnatting på veien; Waterberg Wilderness Park. Måtte bare fylle litt drivstoff først. Så var det bare å kjøre! Eller? Såklart ikkje! Det ville blitt for enkelt. Bilen starta visst ikkje lengre den... Heldigvis var me bare noen hundre meter fra utleieplassen, så me (OE og LP) tok beina fatt, henta ein fyr og tok han med oss til bilen. Heldigvis er me i Afrika, så det skal ikkje stå på innsatsviljen! To personer som tilfeldigvis sto i nærheten kom hastende, og på kort (tja..) tid var feilen funnet og reparert. Dermed kom me oss endelig avgårde! Nå med nytt batteri :)

Vel framme i Waterberg blei grillen fyrt opp, og me kunne nyta et godt måltid i mørket. Vel, alle uten om Eivind då.. Sånn siden han va så hått at han gjekk og la seg kl 1930.

6. januar

Siden me har trengt oss på ein bryllupstur, har Eivind og eg blitt enige om at OE og LK styre showet. Då er det heilt greit at de bestemme at me må ta ein heil dag i safariparken før me reise videre! Denne dagen må nesten beskrivast med bilder... Enjoy!

PS: Eivind er ikkje heilt i form

7. januar

Francistown! Idag, bare 7 dager etter avreise, har me endelig nådd målet. Francistown vise seg å vær ein topp moderne by med alt du kan tenka deg å ha behov for. De fyste dagene ska me bo hos Anders og Matilda. Anders er en venn av familien Bovim som me blei kjent med når me bodde i Botswana. Samboeren hans, Matilda, er fysioterapeuten som var snill nok til å ta imot Eivind og meg på så kort varsel(Naturlig nok, sånn siden hu ikkje har møtt oss). Huset er mye det samme som maten: Perfekt! 

Eivind spise imponerende mye til å vær såpass syk!

8. januar

Første arbeidsdag! Dagen startet tidlig med intromøte kl 8. Her gjekk me gjennom våre forventninger og Matilda sine forventninger, før me ittekvert reiste inn til klinikken. Det er en liten, privat klinikk med to fysioterapeuter, en massasjeterapeut, en resepsjonist og en vaskedame. Alle er damer såklart (Fysio er jo femi). Vi fikk en rask omvisning på klinikken og fikk hilse på de ansatte. Stella var et greit navn, resten komme me aldri t å læra oss...

Januar er en veldig rolig periode, fordi folk har hatt sommerferie og ikkje fått med seg at de er syke ennå. Derfor ble det endel venting, men sånt må me vel regna med i starten! Siden me er på en privat klinikk, viser det seg at pasientene me møte liksågodt kunne vært i Norge. Det går mye i Low Back Pain, slitasjeskader og andre “moderne” plager. Ikkje akkurat de verste tilfellene som me kan lesa om på blogg a la Haydom (http://smstanzania.blogspot.no/)!

Ellers ska det ikkje stå på arbeidstimer her nede... Arbeidsdagen starte kl 8 og vare til 17. Det vil sei... Klinikken stenge kl 17, så me komme oss gjerna ikkje avgårde før 1715-1730. 

Nevnte eg at Eivind er dårlig?

9. januar

På tide å komme inn i den nye hverdagen. Tidlig opp, god frokost og til jobb! Idag reiste OE og LK avgårde, så me får vel bare ønska de ein riktig god tur! OE har de siste dagene prøvd å slå feberrekorden til LP (ca 42 grader) og han har ikkje vært langt unna! Får håpa det avtar ittekvert. 

Fordi Matilda måtte ordna noe privat, dro me hjem fra jobb kl 14. Ka gjør du når du har noen timer fri i Afrika? Stemme! Du sette deg ned med dataen og bøker og skrive journal, målsettingsdokument og plan for ein pasient neste dag... Vel ferdig fekk me endelig ein ittelengta pause! Hopp i bassenget - Ligg i solen og tørk - Hopp i bassenget - Tørk - osv.

Eivind? Tja.. Hoste som ein helt og bikka 38,8 grader idag :)

10. januar

Dagen der Eivind måtte gi tapt.. Idag(Itte 3-4 timers søvn) innsåg Eivind at slaget var tapt. Itte ein kort prat med Matilda bar det rett til sengs igjen, så LP blei ensom på jobb. Eivind har ikkje vært på lignende reise før, så han har bestemt seg for å ta alle reisesykdommene på ein gang; Dårlig mage, kraftig hoste, lite stemme og høy feber. Blir ikkje bedre enn det vel? Medlidenhet og trøstende ord mottas med takk.

Kl. 0830 skulle me få dagens første pasient. Som nevnt forberedte me oss igår, siden me hadde fått vita at det handla om Frozen Shoulder og me sku ha ansvar for heile timen. Nå blei det då bare LP, men det gjekk nå bedre enn man sku trodd! Pasienten kom inn, og LP va klar for å finna akkurat de funnene han hadde tenkt på; Smerte og nedsatt bevegelse både aktivt og passivt. Tjaaa... Ka ska me sei? Pasienten hadde vondt, ingen tvil om det. Men Frozen shoulder? Legen hadde fortalt hu at det trolig var artrose. Så har han satt seg ned og skrive rekvisisjon til fysio. Då ombestemte han seg tydeligvis, skreiv Frozen Shoulder og sendte pasienten avgårde! Ka finne me ut her? Definitivt ikkje artrose, mest sannsynlig ikkje Frozen Shoulder. Bare stiv muskulatur pga. lite variasjon og trening... Nå skjønne eg kossn Egil/pappa blei ein flink lege i Botswana; Lite konkurranse(Ikkje sei d t han!) :).

Og nå, fem på seks, er LP endelig hjemma :)

Peace out, peeps!